Denne bloggartikkelen er basert på dette innlegget, skrevet av Harvey Newton, og tilpasset til ØVR sin blogg.
I de senere år har vi sett mange tilfeller hvor løftere har tilsynelatende løftet et bra løft, kanskje en pers eller rekord, men s har løftet blitt underkjent av dommerne og/eller juryen. Årsaken er veldig ofte press, fremfor andre ureglementerte bevegelser i løftet. Press dominerer altså som årsak for underkjente løft. Den tidligere presidenten i det amerikanske vektløfterforbundet, Brian Derwin, skrev om press og hva man kan gjøre for å unngå det i denn e bloggposten.
Så hva er press, etterpress eller det som i reglementet heter press-out?
Det er mange bestemmelser rundt press i 2020-utgaven av International Weightlifting Federation’s Technical and Competition Rules and Regulations (IWF-TCRR, som er pensum på dommerkurs). La oss gå gjennom detaljene:
I henhold til generelle regler for rykk (2.2.1) og for støt (2.3.2), må løfteren løfte “… to the full extent of both arms… .” Altså må man løfte rett på strake, som vi sier her på denne siden av atlanteren.
I tillegg heter det i generelle regler for alle løft, bestemmelsen 2.4.4 at: “An athlete, who, for any reason, cannot fully extend the elbow(s), must report/display this fact to all on-duty Referees as well as the Jury prior to the start of the competition…”. Altså at du må melde til dommere og jury at du ikke kan strekke ut albuene helt når du løfter. Det viser du ved å peke på den aktuelle albuen før du løfter.
Under Incorrect Movements ser vi i punkt 2.5.1.3 at “Pause during the extension of the arms” også gir underkjent løft. Det kvalifiserer altså til press.
Under Incorrect Movements, punkt 2.5.1.4 ser vi at “Finishing with a press-out, defined as: continuing the extension of the arms after the athlete has reached the lowest point of his/her position in the squat or split for both the Snatch and the Jerk.”
Så ser vi også under Incorrect Movements, punkt 2.5.1.5 at “Bending and extending the elbows during the recovery” gir underkjent løft. Det betyr at dersom man bøyer og strekker ut albuen igjen når man samler seg under stangen for å avslutte løftet, så gir det underkjent løft.
Hva betyr disse reglene?
Reglene vi snakket om over her, altså 2.2.1 og 2.3.1, krever ikke at albueleddene strekker seg helt ut (‘lock out’). Men hvis albuene ikke strekker seg helt ut, må løfteren rykke eller støte, slik at løfterens utstrekning er så komplett som anatomisk mulig. Dette er og blir en subjektiv vurdering fra dommerne. Derfor må dommerne og juryen varsles, dersom man vet at man ikke klarer løfte til fullt utstrakte armer.
Regel 2.4.4 ble lagt til for mange år siden for å ta høyde for at utøveren sine albuer ikke strekker seg helt ut. Jackie Berube har uttalt at hennes manglende evne til å låse albuene var en arvelig egenskap. Jackie, som andre i samme situasjon, gjorde et poeng av å indikere dette problemet før hun løftet.
Regel 2.5.1.3 forutsetter at løfteren vil fortsette å strekke ut armene. Dette er den sanne definisjonen av press eller press-out. Noen ganger kan man se at noen løftere klarer de lette løftene sine på strake armer, men bøyer armene på de tunge løftene. Dette er da et brudd på regel 2.6.1. Her kommer dommernes vurderinger inn i bildet igjen.
Regel 2.5.1.4 er et relativt nytt tillegg, og det er nok inkludert for å ytterligere forklare det engelske begrepet press-out for et internasjonalt publikum. Det er imidlertid interessant når man tolker regelen bokstavelig. Denne regelen antyder at en løfter som fanger et rykk eller rykk på svakt bøyde albuer, men ikke er i laveste knebøy eller delt stilling, kan senke seg dypere så lenge vektstangen ikke er ytterligere forhøyet. Løfteren presser ikke vektstangen oppover, men skyver kroppen nedover. Det er litt usikkert om dette var intensjonen bak regelen, og det er nok ikke mange dommere som evner å dømme forskjellen mellom en press-out og en press-down.
Berube sin manglende evne til å strekke ut armene ble en utfordring for dommerne.
For mange er nok regel 2.5.1.5 den mest sannsynlige situasjonen hvor man blir dømt for press. I internasjonale stevner brukes videodømming. Det gir juryen mulighet til å studere løftene i sakte film. Dette er en fordel som de tre dommerne foran plattingen ikke har. Når jurypresidenten presenterer juryens avgjørelse, er grunnlaget for underkjenning ofte press. Bøying og fleksjon av armene når løfteren skal samle bena eller reise seg er ikke det som defineres som press i regel 2.5.1.3. Og hva om “bøying og utstrekning av armene” skjer et annet sted i heisen enn under utvinning? Her gir regel Regel 2.6.1 er et klart og tydelig svar. “Uneven or incomplete extension of the arms at the completion of the lift.”
Dagens situasjon
Etter pandemiens herjinger ligger mange delvis nede for telling. Noen har sluttet med vektløfting, og noen få har ommet til. Men vi trenger flere dommere! Det er veldig ønskelig at så mange som mulig deltar på dommerkurs. Slik kan vi gjøre stevnene våre bedre. I tillegg gjør det klubbene i stand til å holde flere stevner og mesterskap.
Så hvordan får vi flere dommere? Vi etterlyser stadig flere dommer på dommerkurs. Krever det insentiver for å få folk til å bidra til idretten? Vi håper at dugnadsviljen har overlevd pandemien og håper at dommerkurs vil hjelpe å avskrekke dommeroppgaven fra folk. Det er en gøy og lærerik oppgave som gjør deg bedre rustet som utøver og trener.
For å få en sertifisering som dommer må man ha gått gjennom dommerkurs og ha tatt en test. Tidligere måtte man ha dømt så og så mange stevner for å oppnå dommergraden sin, men dette kravet er lempet på. Alt dette er bra og viktige virkemidler bra ut, men ett spørsmål melder seg; nemlig har denne personen noen gang løftet? Det er ikke en forutsetning å ha vært en løfter, men man kan lure på om personen i tjenestestolen noen gang har slitt med å holde en heis overhead. Erfaring med vektløfting, eller mangel på dette, kan avgjøre hvor raskt en ikke-løftende dommer kan være avgjørende for hvordan det går for utøveren på platformen som kanskje skal kvalifisere til NM/EM/VM/OL.
Det er en rekke regler og bestemmelser som faller inn under paraplybeskrivelsen av press-out. En dommer må øve for virkelig å kunne utøve oppgaven godt, følge dagens trender og gjøre sitt beste å forbli objektiv for å bedømme løft. Å sitte i et av de tre setene, spesielt når en jury på fem personer sitter bak, kan være en ubehagelig og stressende opplevelse. Likevel er det en oppgave det er lett å trene seg opp til.
Derfor er det viktig å utdanne mange dommere og gi de masse stevneerfaring. Inviter gjerne en dommer fra en annen klubb neste gang du skal ha stevne, eller oppsøk en klubb for å tilby dine tjenester som dommer når de skal ha stevne.
Uten dommere blir det ingen konkurranse, og uten gode dommere får vi ikke internasjonale medaljer!
